Et utsagn: En setning som er enten sann eller usann. (har ingenting å si om du selv vet om den er sann eller usann)

Eksempler:


Det finnes uendelig mange tall
Jeg liker heavy metal

setninger som ikke er utsagn:
3+2
2n+1=7 (sannheten avhenger av n)

Et predikat: Setning som avhenger av variabel (eller flere variabler) for å være sann/usann.
For hvert valg av variabel(eller variablene) skal vi ha et utsagn

Predikat:
er sann, er usann.

konnektiver

Operasjon på/mellom utsagn
negasion (MKneg))
og (MKland)
eller (MKlor)
impliserer (MK=>)
implisert av (MKimpliedby)
ekvivalent med (MK<—>)

Negasjon: Hvis er sann, så er usann. Hvis er sann, så er sann.

Og: er sant hvis og bare hvis både og er sanne
er sann *hvis og bare hvis både og er usanne

Eller: er sant hvis eller eller er sanne

SSS
SUU
USU
UUU
PQ
SSS
USS
SUS
UUU

Implikasjon

dersom alltid er sann når er sann, så
“Jeg har en hundrelapp jeg har råd til en is”

Pass på hvilken vei pilen går. Det minst generelle impliserer ikke det mer generelle.

“Hvis P er usann, så kan vi egentlig ikke si noe om Q er det som egentlig står her”
fordi implikasjonen sier hva vi kan utlede dersom P er sant

Fra kalkulus:
Implikasjon: Vi påstår P, og at , Q er sant.
Dersom vi fra P kan utlede Q:

“Q er minst like sann som P”

Sannhetstabell:

PQ
UUS
USS
SUU
SSS

Sannhetsverdi er uavhengig av veien mellom P og Q…
“Alle synes dette er rart
Farris, men bare på torsdager osv.

Men hva er negasjonen av implikasjon?

Ekvivalens


fill in the blanks!

PQ
SS
US
SU
UU
dont be suspicious, dont be suspicious

De Morgans lover for utsagn


Løs opp parentesen, og snu konnektivet!

Sammenheng med De Morgan for mengder:




Bevises ved sannhetstabell. Det gidder jeg ikke.

Det ingen sa til oss


Distributivitet: